Ikea på tysk?

I Ikeakatalogen leter man vanligvis kun etter gode tilbud og attraktive møbler, men noen leter også etter mellomlavtyske ord som vi bruker i Norge.
Norsk: Gaffel, Tysk: Gaffele
Norsk: Kopp, Tysk: Kopp
Norsk: Spiker, Tysk: Spiker
Norsk: Tallerken. Tysk: Tallorken


Disse eksemplene viser den store innflytelsen vi har fått fra det tyske språket. Uten å i hele tatt tenke over at ordene i katalogen er mellomlavtyske, blar vi gjennom sidene.

Er det meningen at det norske språket skal være et språk sammensatt av andre språk?
Gjennom mange år med historie finner vi fram til at norsk er et språk som har mange låneord. Vi var lenge i union med Sverige og Danmark, derfor har vi hentet noe derfra også. Men man kan da vel ikke bare viske ut all form for historie bare fordi vi vil ha et helt og orginalt språk.
Så jeg råder deg til å legg merke til alle ord som står i neste Ikeakatalog, for det du leser er ikke alltid så norsk som man vanligvis tror.

Diderot og Ludvig den 14ende!

Dette er to portrettmalerier av to kjente autoritetspersoner fra barokken, Denis Diderot(t.v) og Ludvig den 14ende(t.h). Dette er to vidt forskjellige portretter. Maleriet av Diderot viser den lyse og vennlige siden av han, mens maleriet av Ludvig viser en større personlighet og skal få frem hvilken posisjon Ludvig hadde under barokken. Bildet av Ludvig den 14ende er også mye mer detaljert. Her er bildet man ser påvirket av sterke farger og diverse tøy som skal vise en prestisje. Ludvig er midtpunktet, men det som finnes rundt han spiller også en stor rolle. I stedet for å vise hvilken snill mann Ludvig var, er det hvor mye makt han hadde som står i sentrum. Det er heller ikke et nært portrett. Man får se personen i et helt perspektiv. Selv om man klarer å se litt av ansiktsutttrykket, er det vanskelig å forestille seg hvordan han er som person fra slik avstand. Diderot derimot er fra nær avstand, slik at vi sr hans hele ansiktsuttrykk og får i tillegg se han i arbeid. Dette gjør det lett for oss å få et forhold til Diderot som person i og med at vi får et veldig innbydende bilde av personen. Det er en klar forskjell på disse personene, og det vises veldig godt i maleriene. Og begge maleriene er lyse, men på maleriet av Diderot, står ansiktet i sentrum med et lys som skimter på han. Alt i alt, ser man likheten i bildene, nemlig det at dette er personer som har spilt en viktig rolle, og som blir presentert på en høytidlig måte, altså deres beste sider skal komme frem.

Hva er et essay?

Essay er en av de sjangrene som gir deg mulighet til å skrive ut ifra egne opplevelser og tanker uten at det er du selv som person som står i sentrum. Essay er en engelsk betegnelse for stil, og når du skriver et essay, skal man ha et godt påeng, og man skal ta opp saker som er litt utenom det vanlige. Man trenger heller ikke å ha et godt svar, så derfor sies det også at essay er et slags forsøk som man skal tenke godt over selv.

Supah!

No har æ skrevve nåkka om opplysningstia og Diderot, så no e æ passe fornøyd;D

Diderot

Denis Diderot var en kjent fransk filosof, forfatter og redaktør som ble født i 1713. Han regnes som en av opplysningstidens mest innflytelsesrike personer på grunn av hans måte å fremlegge menneskets egenskaper gjennom sine verk. Slik som potrettet ovenfor, var han opptatt av å få fram det lyse i hvert enkelt individ. Ellers i rennesansen, var maleriene mørke og dystre, det var her Diderot gjorde det motsatte. Hans forbilder i filosofien var blant annet Isac Newton og Francis Bacon. Dette kom av at de var sterke personligheter som konsentrerte seg om det realistiske og fant måter som kunne fungere for "vanlige" mennesker i dagliglivet. Tidlig i karrieren ble Denis Diderot redaktør for "Encyclopedie" som var et leksikon som skulle være en kilde for historikk og en anneledes måte å tenke på. Diderot døde i Paris i 1784, og har etterlatt seg et spor av nyskapning og fikk mennesker til å tenke på en annen måte. Derfor er han en såpass viktig person i opplysningstiden.


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot

Fornuft og naturdyrking på 1700-tallet.

1700-tallet i Europa ble sett på som en lys tid der religion spilte en mindre rolle en tidligere. Folk ble mer opptatte av mennesket i sin helhet og menneskets følelser og deres fornuft. Folk leste også stadig flere bøker, skrev dikt, leste aviser og skaffet seg informasjon som ville være deres kunnskap senere i livet. Perioden på 1700-tallet kalles også opplysningstiden fordi det skjedde en så stor utvikling innen filosofi, vitenskap, kultur og politikk.

Halla!

Heisann, vælkømmen t bloggen min! Hær kjæm t t å kom masse interessant!;D